| Chapter 16 |
1 | Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
|
2 | Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
|
3 | Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
|
4 | Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
|
5 | Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je`iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je`iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
|
6 | og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
|
7 | Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
|
8 | Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
|
9 | Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
|
10 | Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
|
11 | Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
|
12 | Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
|
13 | I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
|
14 | Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
|
15 | Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
|
16 | den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
|
17 | Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
|
18 | idet han sa: Dig vil jeg gi Kana`ans land til arvelodd,
|
19 | da I var en liten flokk, få og fremmede der.
|
20 | Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
|
21 | Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
|
22 | Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
|
23 | Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
|
24 | Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
|
25 | For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
|
26 | For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
|
27 | Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
|
28 | Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
|
29 | Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
|
30 | Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
|
31 | Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
|
32 | Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
|
33 | Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
|
34 | Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
|
35 | Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
|
36 | Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
|
37 | Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
|
38 | og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
|
39 | Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
|
40 | forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
|
41 | og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
|
42 | og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
|
43 | Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
|