| Chapter 5 |
1 | Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!
|
2 | For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale.
|
3 | Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!
|
4 | Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.
|
5 | La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud*: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? / <* d.e. presten; MLK 2, 7.>
|
6 | For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud!
|
7 | Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.
|
8 | Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder.
|
9 | Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.
|
10 | Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det?
|
11 | Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove.
|
12 | Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke.
|
13 | Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham.
|
14 | Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig.
|
15 | Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været?
|
16 | Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede.
|
17 | Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre sig til gode til gjengjeld for alt det strev som en møier sig med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del.
|
18 | Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave;
|
19 | for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.
|